torsdag, august 27, 2009

Et facebook innlegg av Ánde Somby.

Her poster jeg et Facebook inlegg fra Ánde Somby som tar opp viktige sær rettigheter her i Norge.

Ande Somby Særrettskatalog



Særrettskatalog

 ikte dmu 3:23eb
Katalog fra et særrettsland


   1. Hvis jeg ønsker det, kan jeg være i selskap med folk fra min egen kultur det meste av tiden.

   2. Jeg kan slå på TVen og eller se på avisforsidene, og være trygg på at det er min kultur og mitt språk som kommer frem der.

   3. Når jeg blir fortalt om utviklingen av nasjonalstaten og utviklingen av sivilisasjonen, kan jeg være trygg på å bli informert at det var folk fra min kultur som skapte det.

   4. Jeg kan være trygg på at når barna mine får sitt pensum i utdanningssystemet, vil det være pensum som bekrefter og forsterker hvor bra min kultur er.

   5. Jeg kan være sikker på å bli hørt i en forsamling, hvor jeg er den eneste som kommer fra min norske kultur.

   6. Jeg kan gå i musikksjappa, og være trygg på å finne musikk fra min egen kultur.

   7. Jeg kan gå i matsjappa, og være trygg på å finne mat fra min egen kultur.

   8. Jeg kan gå i klessjappene, og være trygg på å finne bekledning fra min egen kultur.

   9. Jeg kan gå i elektronikksjappa, og være trygg på at produktinformasjon vil foreligge på mitt språk og at den vil basere seg på referanser til min egen kultur.

  10. Jeg kan være sikker på at barna mine ikke blir mobbet fordi de hører til min kultur.

  11. Jeg trenger ikke å lære barna mine om strukturell rasisme for å lære dem å beskytte seg selv.

  12. Jeg trenger ikke å bekymre meg over om mine barnebarn kommer til å lære seg mitt språk og å kunne fungere i min kultur.

  13. Jeg trenger ikke skjule min familiehistorie eller oppleve at andre familiemedlemmer skjuler vår felles familiehistorie for å unngå at vår posisjon i den rådende kulturen vil kunne bli stilt spørsmål ved.

  14. Jeg slipper å møte mennesker fra min egen kultur som forteller sørgelige historier om at de har mistet morsmålet sitt.

  15. Jeg slipper å møte mennesker fra min egen kultur som forteller sørgelige historier om at de har mistet klestradisjonen sin.

  16. Jeg slipper å møte mennesker fra min egen kultur som forteller sørgelige historier om at de har mistet mattradisjonen sin.

  17. Jeg slipper å møte mennesker fra min egen kultur som forteller sørgelige historier om hvordan de har mistet sin kulturelle tilhørighet og som bebreider deg fordi du fortsatt har din egen intakt.

  18. Jeg kan være sikker på at barna mine passer inn i skolens standarder, og at de slipper å stå til regnskap for kulturelle forskjeller som de måtte bære på.

  19. Jeg kan snakke med mat i munnen, og trenger ikke å tenke på at det vil kunne tilskrives min kulturelle bakgrunn.

  20. Jeg kan gå i gamle klær eller å la være å svare på brev uten at det tilskrives karakterbrist som jeg har fått fra min kulturelle bakgrunn.

  21. Jeg kan komme sent til et møte uten at det blir tilskrevet min kultur.

  22. Jeg kan tillate meg å gjøre en feil uten at hele min kultur og mitt folk skal stilles til ansvar for det.

  23. Jeg kan tillate meg å ha det hyggelig med mine venner i det offentlige rom der vi snakker vårt eget språk uten at de øvrige menneskene blir provosert og begynner å herme etter oss.

  24. Når jeg er på selskap, slipper jeg å frykte for når folk begynner å fortelle rasistiske vitser om mitt folk.

  25. Det forventes ikke av meg at jeg enten skal le av dumme vitser om mitt eget folk eller å bli forarget på vegne av mitt folk.

  26. Jeg trenger ikke å måtte høre på at folk gjør narr av aksenten til folk fra min kulturelle gruppe.

  27. Jeg trenger ikke å gå på gaten og bli trakassert med nidjoiking.

  28. Jeg kan snakke til mektige mennesker uten å måtte gjøre regning med at også min kulturelle bakgrunn kan bli stilt spørsmål ved.

  29. Jeg kan prestere bra uten at det blir kreditert min kulturelle bakgrunn.

  30. Jeg blir ikke uten videre spurt om å uttale meg på vegne av min kultur.

  31. Jeg slipper å møte mennesker som ikke har lært noe om min kultur på skolen, og som jeg så skal informere ”fra de gamle grekerne og til dagens komplekse situasjon.

  32. Jeg kan stille spørsmål ved uheldige uttalelser eller hendelser som har skjedd innen min kultur uten å oppleve meg som en overløper.

  33. Jeg kan kritisere styresettet og de som har makten uten å bli ansett som en kulturell paria.

  34. Jeg kan være sikker på at når jeg skal snakke med den personen som bestemmer, vil det være en person fra min kultur.

  35. Det er ikke særlig vanskelig å finne plakater, postkort, billedøker eller dukker som represnterer min kultur.

  36. Hvis jeg erklærer at her er det kulturelle aspekter i bildet, vil jeg ikke få det samme troverdighetsproblemet som en som hører til en kultur.

  37. Jeg trenger ikke å frykte fiendtlige strømninger i nabokulturens politiske eller vitenskapelige tekster – fordi de allikevel er så få og så små.

  38. Jeg kan formulere betydningen av kulturelle forskjeller – uten at jeg blir beskylt for å være navlebeskuende og ute etter å mele min egen kake.

  39. Når jeg tar bussen eller en taxi, kan jeg være sikker på at det er språket og kodene fra min kultur som gjelder.

  40. Når jeg entrer et offentlig bygg, kan jeg være sikker på at det er språket og kodene fra min kultur som gjelder.

  41. Hvis jeg skulle havne i fengsel, trenger jeg ikke å bruke krefter på å få et tilbud på mitt eget språk og trenger heller ikke å bruke krefter på å få mat fra min egen kultur.

  42. Jeg trenger ikke å bekymre meg over hvorvidt det folkevalgte organ som representerer meg og mitt folk kommer til å bli nedlagt.

  43. Jeg trenger ikke å oppleve at det folkevalgte organ som representerer meg og mitt folk må gjøre seg så ”tynn og smøremyk” som mulig for å tekkes et herrefolk.

  44. Det forventes ikke av meg at jeg skal kunne forsvare reintallet i Norge.

  45. Jeg trenger ikke å bli konfrontert med at ørnen tar så mange rein hvert år.

  46. Jeg trenger ikke å bli stilt til ansvar på min kulturs vegne, hvis det skjer seksuelle overgrep i en av bygdene.

  47. Jeg trenger ikke å være sammen med folk fra andre kulturer som jeg ble lært til ikke å stole på og som også er lært til ikke å stole på meg.

  48. Jeg kan gå i banken, og være trygg på at produktinformasjon vil foreligge på mitt eget språk, med referanser til min egen kultur og at jeg kommer til å bli betjent av en som hører til min kultur og at det vil skje på mitt eget språk.

  49. Jeg kan gå på postkontoret, og være trygg på at produktinformasjon vil foreligge på mitt eget språk, med referanser til min egen kultur og at jeg kommer til å bli betjent av en som hører til min kultur og at det vil skje på mitt eget språk.

  50. Jeg kan alltid oppleve meg ”komfortabel” og ”normal” i min dagligdagse tilværelse både i kontakt med institusjoner, i det offentlige rom og på det normal-sosiale plan.






Powered by ScribeFire.