Dette er en e-post som sikkert har fart land og strand snart og mange har lest den, men den fortjener å komme på min blogg siden jeg mener den har endel poeng som bør tas til ettertanke.
ps. Den er kopiert hit med epostens egen formatering, og jeg vet ikke hvem som er original forfatteren av denne eposten, men fikk den tilsendt av
Kristin Grønmo.
ps; I dag kommer Áhkku på tur nordover med bil og tar med seg Mellet til Gávkevuotna.
GRATULERE TIL ALLE SOM ER FØDT MELLOM 1940-1986
For
det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/ eller drakk
mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale. De
brukte aspirin, spiste muggost, rå egg-produkter, mengder av bacon og
fet mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og
tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og ble ikke testet for
diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.
Etter
det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens
blyholdige stoffer i pastellfarger Det fantes ingen barnesikringer på
medisinboksene eller på farlige vaskemidler, ingen barnelås på skap og
skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller
sykkelsko på. For ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all
haikingen med fremmede.
Som
barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann
fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food
var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza
Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.
Enda
butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene..
På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.
Vi
delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra
samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne
på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å
få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som
vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.
Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, U-pasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi
VI VAR ALLTID UT OG LEKTE !!
Vi
kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at
gatelysene ble tent om kvelden Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele
dagen. Og vi var OK. Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle
planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at
vi hadde glemt å lage bremser . Vi bygde trehytter og demninger, lekte
ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i
sanden.
Vi
hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele
tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer.
Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke internett, blogg
eller Chat-room på nettet.. VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem
!!!
Vi
falt ned fra trær, Skar oss på tollkniver, Brakk bein og tenner og det
var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader
Bare jentene hadde hull i ørene
Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid.
Til
jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde
sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus
og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.
Mor
trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes. Fotball eller
slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på
laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk
deg det!!! Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry Lærerne
brukte å gi oss en lusing og bøllene på skolen regjerte i friminuttene
på skolen.
Tanken
på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å
gjøre noe ulovlig var utenkelig. De sto faktisk på politiets side.
Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag.
Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET, og DU er en av dem.
GRATULERER!
Kanskje
du vil dele denne med andre som har vært så heldig og vokse opp som
barn før advokater og regjering regulerer livene våre for vårt eget
beste for godt. Nå du først er i gang send det til dine barn slik at de
får vite hvor tøff og modig deres foreldre var.
PS: De store bokstavene er fordi øynene dine er ikke så bra som de engang var
Ha en fortsatt god dag.
