onsdag, juni 24, 2015

Hva kan man snakke om, med hvem, og på hvilket språk?

http://j.mp/1GyOw8k


«Når jeg skal begynne og forklare til mamma om hva jeg føler, så får jeg det ikke helt til, på samisk, jeg vet ikke hvordan jeg skal si det på samisk. Samisk er et rikt språk, men det er lettere å snakke om følelser på norsk. Dagboka skriver jeg også på norsk, det er enklere».

Det viser seg at det ikke er så enkelt som at alle samer vil, eller kan, snakke samisk i alle sammenhenger. Hva man kan snakke om, på hvilket språk, på hvilken måte og med hvem, varierer. De artikkelforfatteren har intervjuet, omtaler seg selv som tospråklig, og er vant til å svitsje mellom språkene alt etter hva de snakker om og hvem de snakker med. Noen har både samisk og norsk som morsmål hvis foreldrene snakker hvert sitt språk. 

I en kjernefamilie kan man snakke samisk med mor og bror, og norsk med far og søster. Det er likevel sånn at samiskspråklige helst snakker samisk sammen, hvis de har etablert samisk som sitt språk, og det språket man starter å snakke sammen på, blir det språket man kjenner hverandre på. De ser det å være tospråklig som en ressurs og en helt naturlig del av livet. Det er ofte sånn at i sårbare og akutte livssituasjoner, hvor liv og helse er truet, så kan det være at det samiske språket er det som gjelder. Men ikke nødvendigvis alltid.

via reddit http://j.mp/1LC4gfl

torsdag, juni 18, 2015

Klassisk musikk og samisk poesi i skjønn forening

http://j.mp/1GSQmWq

Henter inspirasjon i Lásságámmi. (Tekst/Foto: Elin Margrethe Wersland)

– Det finnes ikke et mer egnet sted å bo enn i Lásságámmi for å hente inspirasjon til dette stykket, sier komponist Outi Tarkiainen. Verket for mezzosopran skal synges på samisk, og er en collage av samisk poesi.

Det er ikke hvem som helst som i disse dager bor i Lásságámmi, Nils-Aslak Valkeapää sin bolig i Skibotn. Komponist Outi Tar­ki­ai­nen er en ettertraktet komponist, og har flere bestillingsverk på vent. Finlands største avis, Hel­sin­gin Sanomat, skriver at hun er på vei til å bli en av Finlands fremste jazz-komponister. Med utsikt mot Lyngenfjorden komponerer hun et klassisk verk, der hun også benytter seg av samisk poesi.

I Lásságámmi skal hun jobb­e med et stykke som heter "Eanan, giđa nieida" (Jorden, vår­e­ns datter). Teksten er en collage av samisk poesi, med poeter fra Norge, Sverige og Finland. Tarkainen er fra Rovaniemi. Hun forteller at hun selv ikke er samisk, men at det er et samisk miljø i området der hun har vokst opp.

via reddit http://j.mp/1J6dJhz

Per Stian lever av reindriften, men har kun 17 dyr

http://j.mp/1SpoMUA

Det er ikke høflig å spørre en reineier hvor mange dyr han har, men hos Per Stian Sara kan du telle selv. Flokken hans er nok den minste, men også den mest lønnsomme i distriktet.

Like ved Norsk Telemuseum, et lite stykke forbi flyplassen i Tromsø, har Sara sitt eget lille Lapland - i miniatyr. Rett nedenfor en av øyas mest trafikkerte veier, rusler en flokk reindyr rundt mellom lavvoene.

- Rein, lavvo og samer i kofte. Oppskriften er enkel, men det er det som selger, sier Per Stian Sara, daglig leder i Tromsø Lapland.

Her er noen av de ansatte i bedriften hans i Tromsø. Fra bildet kjenner jeg igjen mine 2 kamerater fra Karasjok. Ronald og Ken-Even

Reinen til Sara er tam som lam. De rusler dovent rundt og hilser gjerne når det kommer gjester. Inne i lavvoen venter Sara på en gruppe turister som skal komme, men båten er forsinket. Mens han venter mater han flokken med lav.

- Man bruker fort et år på å få dem tam. Det er mye jobb, men så har jeg jo ikke så mange, sier Sara.

I hjemfylket hans har de største reineierne mellom 1000 og 2000 dyr. Da NRK i fjor offentliggjorde tallene, ble det mye debatt, for i den tradisjonelle reindrifta er det et følsomt tema.

- Jeg er nok den eneste reineieren som forteller hvor mange rein jeg har, fliper Sara.

For å finne svaret holder det nemlig å kunne telle til 17. Det gir en avkastning de fleste andre reineiere kan drømme om.

- Jeg har nok den minste, men kanskje den mest lønnsomme flokken i distriktet, konkluderer han selv

via reddit http://j.mp/1JYVxF4

onsdag, juni 17, 2015

Norsk selskap har utviklet en revolusjonerende metode for silisiumproduksjon til elektronikk og solceller

http://j.mp/1GcEzgW

Tek.no har tatt en kikk på hvordan sand blir til avanserte elektroniske brikker.

Grunnstoffet silisium er det nest mest vanligste grunnstoffene på jorden, etter oksygen. Ifølge Store Norske Leksikon er 27,7 vektprosent av jordskorpen laget av silisium, og silisium er altså det grunnstoffet i fast form vi har aller mest av. Silisum er også det viktigste halvledermaterialet, altså et materiale som leder strøm dårligere enn metaller – men som i visse tilfeller kan lede strøm. Halvledere er helt essensielt innenfor moderne elektronikkproduksjon, og mikroprosessorer, minnebrikker og andre elektroniske brikker er alle laget av halvlederen silisium.

Ute i naturen finner du ikke silisium i fri tilstand, men grunnstoffet er bundet til oksygen i såkalte silikatmineraler. Silisiumdioksid – SiO2, altså ett silisiumatom og to oksygenatomer – finner du ute i naturen som blant annet kvartskrystaller. Mye av silisiumet i verden stammer faktisk opprinnelig fra kvartsgruver i Norge, og fra Elkem – som er en av verdens ledende produsenter av silisium. PC-en du sitter og leser dette på kan altså inneholde elektroniske brikker laget av det som en gang var kvarts fra Elkems gruve i Tana i Finnmark...

Men hvordan i alle dager fremstiller man avansert elektronikk av sand og stein? Tek.no tok turen ut til Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller for å spørre noen av de fremste ekspertene på området.

via reddit http://j.mp/1ffGxqX