 |
«Når jeg skal begynne og forklare til mamma om hva jeg føler, så får jeg det ikke helt til, på samisk, jeg vet ikke hvordan jeg skal si det på samisk. Samisk er et rikt språk, men det er lettere å snakke om følelser på norsk. Dagboka skriver jeg også på norsk, det er enklere».
Det viser seg at det ikke er så enkelt som at alle samer vil, eller kan, snakke samisk i alle sammenhenger. Hva man kan snakke om, på hvilket språk, på hvilken måte og med hvem, varierer. De artikkelforfatteren har intervjuet, omtaler seg selv som tospråklig, og er vant til å svitsje mellom språkene alt etter hva de snakker om og hvem de snakker med. Noen har både samisk og norsk som morsmål hvis foreldrene snakker hvert sitt språk.
I en kjernefamilie kan man snakke samisk med mor og bror, og norsk med far og søster. Det er likevel sånn at samiskspråklige helst snakker samisk sammen, hvis de har etablert samisk som sitt språk, og det språket man starter å snakke sammen på, blir det språket man kjenner hverandre på. De ser det å være tospråklig som en ressurs og en helt naturlig del av livet. Det er ofte sånn at i sårbare og akutte livssituasjoner, hvor liv og helse er truet, så kan det være at det samiske språket er det som gjelder. Men ikke nødvendigvis alltid.
via reddit http://j.mp/1LC4gfl
